Farvel til melken

Vekten står på stedet hvil (eller, den går litt opp, og så ned igjen til stedet hvil), og jeg må gjøre noen endringer. Basert på ting jeg har lest her og der, har jeg besluttet å kutte ut melkeprodukter. Dette gjelder i første omgang h-melk, cottage cheese og ost. Ifølge det stadig allvitende Internett, er det melkeproteinet som øker insulinutskillingen, og i smør og fløte er det lite protein. Ellers strides de lærde om det er myseproteinet eller kaseinet som er den skyldige, men dette er ikke noe jeg akter å dvele ved. Jeg kutter ut melkeprotein i en uke, og ser hvordan det går. Forresten tror jeg nok jeg kutter fløten også, men det er fordi jeg ikke har råd (jeg kan nemlig ikke spise bare litt.)

Nå burde jeg jo også kutte ut et par andre ting, jfr forrige innlegg. Når det gjelder koffein, har jeg bare én ting å si: No way, José! Jeg har kuttet sukker og melk, ikke tving meg til å gi opp det siste som gir livet mitt mening! (Her tror jeg nok jeg toucher bortpå mitt EGENTLIGE problem med mat og sånt, men jeg tror uansett kaffe er den minst alvorlige av mine laster (fløte som en god nummer to).)


Søtstoff bør jeg også kutte ut, men det blir neppe noe problem. Har fått min forsendelse med F.O.S og Stevia, F.O.S gjør meg til en ballong, og Stevia smaker høgg. Så dette skal nok gå rimelig greit, dere. Har ikke hatt noe særlig til søthunger uansett.

Nøtter er også kjent for å være en "partystopper". Jeg liker nøtter best når de er ristet og saltet, og da er de uansett ikke bra for helsen, uansett hvilken diett man skulle prøve seg på.

Men så har det dukket opp et nytt problem: Jeg klarer ikke kjøttet mer. Smaksmessig går det greit, samvittighetsmessig ikke. Jeg har lånt to lavkarbobøker nå, og det ser ikke ut til at noen stiller spørsmål ved påstanden om at alle mennesker burde ha animalsk fett og protein som hovednæringskilde. I stedet blir vegetarianere latterliggjort og hånet, og satt i sammenheng med diverse konspirasjonsteorier. Men hva om alle i verden skulle begynne å spise kjøtt i de mengder vi eter det her i Vesten? Og enda verre, hva om de attpåtil skulle begynne å spise det i mengdene som lavkarberne anbefaler? Før var det snakk om krise hvis kineserne skulle spise et ekstra egg til frokost, nå vil de kanskje ha en ekstra biff til lunsj!

Og med tanke på dyrevelferd er det også helt forkastelig. Man kan rett og slett ikke produsere slike mengder samtidig som dyra har det forsvarlig. Og jeg sliter egentlig med å spise "forsvarlig" produsert kjøtt også. For vi TRENGER jo ikke spise dyr!

Lavkarbere henviser stadig vekk til dette "urmennesket", "steinaldermennesket" som levde av kjøtt og flesk. Som tidligere arkeologistudent tror jeg dette mennesket er en illusjon, eller nærmere bestemt en projeksjon, laget for å rettferdiggjøre holdninger og praksiser i vår egen tid. For dette steinaldermennesket brukes jo for å legitimere det meste fra utroskap til kosthold, til tross for at INGEN vet hvordan de levde.

Et av menneskets fremste kjennetegn, er jo den fantastiske tilpasningsevnen. Det har levd mennesker over alt, til omtrent alle tider, og de har livnært seg på ulike måter. Å si at mennesker før i tiden levde omtrent kun på animalsk føde, derfor bør vi også gjøre det, er ikke bare en påstand som ikke kan dokumenteres, den tar heller ikke hensyn til all den variasjonen som unektelig må ha funnet sted i menneskenes kosthold gjennom tidene. Forresten, det vi VET om disse menneskene, er at de som regel døde i 30-årsalderen...

Men tilbake til nåtiden. Jeg har vært i ketose hele uka, så akkurat den biten er det ikke noe i veien med. Har ikke tenkt å være i ketose resten av livet, men forsøker et par uker til for å se om jeg klarer å få denne kickstarten jeg lengter sånn etter. Uten kjøtt og melkeprodukter har jeg jo en liten utfordring, men jeg har jo alltids avocadoen. Og egg! Og kokosolje! Og hummus, mmmmm!

Likevel, selv om vekten ikke går riktig vei, opplever jeg mange positive konsekvenser av mitt nye kosthold.

• Jeg går ikke opp i vekt
• Jeg har ikke søthunger
• Jeg har ikke luft i magen (når jeg ikke spiser F.O.S)
• Jeg har mye renere hud

Lavkarbo er definitivt noe jeg skal fortsette med, men jeg må finne en annen inngangsport enn den animalske. Jeg tror heller ikke jeg kan klare å leve et liv uten frukt og bær, så disse er også en god grunn til å skifte strategi.

Slik jeg ser det, har jeg to hovedproblemer som gjør meg feit og dorsk:

• Jeg bruker mat til å døyve følelser, jeg bruker mat når jeg kjeder meg, og jeg bruker mat når jeg vegrer for å gjøre noe. I det hele tatt bruker jeg mat når jeg synes situasjonen er ukomfortabel.
• I tillegg får jeg raskt en utrolig søthunger, som sannsynligvis skriver seg fra at blodsukkeret øker og synker etter inntak av raske karbohydrater.

Dermed virker det logisk at jeg må holde meg unna alt som trigger denne søthungeren, og ellers jobbe med å nyte maten i stedet for å misbruke den slik jeg gjør.

Har lånt boka "Den kjernesunne familie" (evt. "Den eplekjekke familie", som jeg liker å kalle dem), de er også opptatt av lav GI og null mel, melk og sukker, men er litt mer liberale med tanke på frukt og sånt. Dessverre er de også liberale med tanke på kosttilskudd, tarmskylling og diverse andre alternative saker, og jeg kjenner jeg er skeptisk. Ikke har jeg råd til alle disse greiene heller. Så den saken løser seg selv, med andre ord.

Dette innlegget ble litt rotete, men the bottom line er som følger:

• Jeg prøver å holde meg i ketose, men uten melk og kjøtt.
• Jeg prøver å finne gode, vegetariske alternativer til, vel, melk og kjøtt
• Jeg drikker kaffe!!!

I morgen er veiedagen, med mindre vekten viser en dramatisk endring fra i dag morges, er det klart for melkefri uke!