Er det fåfengt?

Nå er jeg skikkelig frustrert. Jeg går ikke ned. Jeg står stille på 85,5, som jo er ca der jeg var under forrige "stillstand". Det er ikke så ille at vekten ikke går ned, det som er ille, er at den går opp!!!

Jeg har kuttet ut melkeprotein, så det er neppe synderen. Men jeg har ikke helt sluppet taket i pms-hypotesen. Jeg har hatt det helt for jævlig de siste dagene. Jeg blir så deprimert og destruktiv at jeg er virkelig redd for at jeg en dag vil gjøre noe helt forferdelig. Jeg sårer dem jeg er glad i, roper og skriker og ødelegger ting. Det er som om hodet mitt (og kroppen) er satt under trykk, og til sist eksploderer.

Problemet er at jeg ikke skal ha mensen på ca 100 år. I hvert fall ikke på to uker. Og skal jeg ha det sånn i to uker før og en uke etter, skjønner jeg ikke helt hvordan dette skal gå.

Nå skal det sies at denne pms-runden er atskillig tøffere enn de foregående. Jeg har nemlig funnet ut at ved å ta tilskudd av magnesium og kalsium, kan jeg minimere helvetet. Problemet er at jeg glemmer å ta tilskuddet så snart jeg blir bedre! Det skal nemlig tas med mat, men ikke med te eller kaffe, og vips er det bare kveldsmat igjen, og da er det slett ikke alltid jeg husker å gulpe ned pillene. Og det skal ikke mye slurv til før jeg er på full fart utfor stupet igjen.

Denne måneden er åpenbart et resultat av manglende mineraltilskudd. Men uansett burde ikke vekten gå TILBAKE, den burde øke i henhold til den oppnådde vektnedgangen! I stedet går jeg tilbake til 85,5 kg, som åpenbart er en vekt kroppen min insisterer på er passe. Og nei, det er den IKKE!!!

Noe annet som er merkelig, er at jeg går ut og inn av ketose om dagen. Ene øyeblikket er stixen mørk lilla, i neste øyeblikk er den uten farge. Virker ikke som om det har sammenheng med karbohydratinntaket i det hele tatt, jeg har vært veldig flink de siste to dagene... Jeg blir gal! Gal, gal GAL!

Det finnes en teori om pms som sier alt skyldes væske. Kiloene, brystsprengen, galskapen... Sistnevnte skal ifølge denne teorien være væske i hjernen. Jeg tror det så gjerne. Så nå drikker jeg vanndrivende kjerringrokkte og håper at det vil hjelpe.

Det eneste som hindrer meg i å gå over på noe Grete Roede-aktiv lavkalorigreier akkurat nå, er det faktum at jeg får på meg to bukser som var alt for trange for bare et par uker siden. Før fikk jeg dem ikke over hoftene, så noe MÅ ha blitt mindre, selv om vomma henger ut som før.