Dr. Dahlqvist og kjerringrokk

Dr. Dahlqvist og kjerringrokk har ingen ting med hverandre å gjøre. Hvis vi ser bort fra at begge to har spilt en fremtredende rolle i slankeprosjektet mitt de siste par ukene, da.

For å ta det siste først: Kjerringrokk er en plante som anses å ha en viss vanndrivende effekt. Jeg har jo hatt et visst håp om noen av de gjenstridige kiloene mine kunne være vann, og gjett hva?! De VAR faktisk det! Med litt hjelp fra kjerringrokkte (som for øvrig smaker død og fordervelse, og derfor ble blandet med andre typer te), renner kiloene bokstavelig talt av.

I dag viste vekta 83,4, det er det beste resultatet hittil. Derfor har jeg besluttet å la det bli stående som ukens veieresultat, selv om jeg strengt tatt veier meg på søndager, ikke lørdager (dette er jo blank løgn, jeg veier meg hver eneste dag, gjerne flere ganger.)

Jeg kommer omsider inn i en av de gamle sommerbuksene mine, det er deilig å slippe å gå i de store tykkebuksene hele tiden. Riktignok strammer det litt, men jeg merker forskjell fra dag til dag.

Samtidig er det utrolig frustrerende at jeg bare ser ut til å gå ned i vekt en uke i måneden. Resten av tiden står jeg på stedet hvil, eller jeg går opp. Faens PMS! Selv om jeg er flink med karbohydratene, går jeg ikke ned i denne perioden (som kjent varer pms i ca tre uker for meg).

Mens nå, som jeg har spist karbohydrat og melkeprodukter til den store gullmedalje, holder jeg meg i ketose, og kiloene går av. Det er jo hyggelig, men hvorfor kan det ikke var litt lenger?

For øvrig merker jeg bivirkningene av karbohydratinntaket: JEG VIL HA STIVELSE! Jeg craver pasta, pizza, potetgull og popcorn! Har ikke gitt etter, men drømmer om det om natten, så ille er det!

Men nå har jeg kommet over gode grunner til å spise karbohydrat, samtidig som jeg lever etter lavkarboprinsippene:

Fra Mat og Helse

og fra

Tech Nutrition(!)

Åhgudjaaaaah!!!!! Måtte det bare stemme! Skal i hvert fall teste det ut, vil bare ha en liten vektbuffer først. Når jeg er nede på 80 kilo, føler jeg tiden er inne for å eksperimentere litt mer. Om 3,4 kilo, med andre ord.

Dette vil også hjelpe på angsten min for at lavkarbo egentlig ikke er så bra. Nå sto det jo oppslag i Dagbladet for ikke lenge siden om at dette er veien å gå, mens andre, f.eks. kk.no, skriver at lavkarbomat gjør deg feit. Nå skal det jo sies at de fra samme side lenker til en tidligere artikkel der de skriver det motsatte. Så hva skal jeg egentlig tro på?

I den siste lenken er det den tidligere nevnte Dr. Dahlqvist som taler lavkarboens sak. Hun har sin egen blogg, og har også gitt ut boka Dr. Dahlqvists guide til LCHF.

I motsetning til hva jeg tidligere har påstått, vier faktisk Dr. Dahlqvist noen sider til de etiske aspektene ved LCHF (low carb high fat). 2,5 sider, for å være nøyaktig. Og her har hun svar på det meste. Blant annet løser hun elegant problemet med at hvert kilo kjøtt krever flerfoldige kilo vegetabilsk protein ved å hevde at kjøtt blir best når dyra spiser gress, og gress finnes det jo så masse av i blant annet Sverige.

Er det MULIG? Greit, kyr kan spise gress. Men her i Skandinavia er gresset dekket av snø det meste av året. Et alternativ er selvsagt å hugge ned litt mer regnskog i et eller annet u-land, men har vi egentlig løst noe etisk og miljømessig problem på den måten???



En annen ting er at Dahlqvist åpenbart ikke har så mye peiling på verken kjøtt- eller melkeproduksjon. Skal man produsere melk (og det vil jo Dr. Dahlqvist at man skal gjøre, for smør og ost er jo så bra), må man også gi dyra kraftfor. Selv økologiske besetninger på sommerbeite MÅ ha kraftfor for å kunne produsere melk med noenlunde innhold av protein og fett.

Resten av kapitlet kan oppsummeres i "produksjon av vegetabilske matvarer dårlig, animalsk fett bra".

Jeg begynner å bli temmelig lei hele lavkarbofilosofien, for å være helt ærlig. Men jeg går jo fremdeles ned...

Vekt: 84,4.
Gjenstående: 19,4.

Er det fåfengt?

Nå er jeg skikkelig frustrert. Jeg går ikke ned. Jeg står stille på 85,5, som jo er ca der jeg var under forrige "stillstand". Det er ikke så ille at vekten ikke går ned, det som er ille, er at den går opp!!!

Jeg har kuttet ut melkeprotein, så det er neppe synderen. Men jeg har ikke helt sluppet taket i pms-hypotesen. Jeg har hatt det helt for jævlig de siste dagene. Jeg blir så deprimert og destruktiv at jeg er virkelig redd for at jeg en dag vil gjøre noe helt forferdelig. Jeg sårer dem jeg er glad i, roper og skriker og ødelegger ting. Det er som om hodet mitt (og kroppen) er satt under trykk, og til sist eksploderer.

Problemet er at jeg ikke skal ha mensen på ca 100 år. I hvert fall ikke på to uker. Og skal jeg ha det sånn i to uker før og en uke etter, skjønner jeg ikke helt hvordan dette skal gå.

Nå skal det sies at denne pms-runden er atskillig tøffere enn de foregående. Jeg har nemlig funnet ut at ved å ta tilskudd av magnesium og kalsium, kan jeg minimere helvetet. Problemet er at jeg glemmer å ta tilskuddet så snart jeg blir bedre! Det skal nemlig tas med mat, men ikke med te eller kaffe, og vips er det bare kveldsmat igjen, og da er det slett ikke alltid jeg husker å gulpe ned pillene. Og det skal ikke mye slurv til før jeg er på full fart utfor stupet igjen.

Denne måneden er åpenbart et resultat av manglende mineraltilskudd. Men uansett burde ikke vekten gå TILBAKE, den burde øke i henhold til den oppnådde vektnedgangen! I stedet går jeg tilbake til 85,5 kg, som åpenbart er en vekt kroppen min insisterer på er passe. Og nei, det er den IKKE!!!

Noe annet som er merkelig, er at jeg går ut og inn av ketose om dagen. Ene øyeblikket er stixen mørk lilla, i neste øyeblikk er den uten farge. Virker ikke som om det har sammenheng med karbohydratinntaket i det hele tatt, jeg har vært veldig flink de siste to dagene... Jeg blir gal! Gal, gal GAL!

Det finnes en teori om pms som sier alt skyldes væske. Kiloene, brystsprengen, galskapen... Sistnevnte skal ifølge denne teorien være væske i hjernen. Jeg tror det så gjerne. Så nå drikker jeg vanndrivende kjerringrokkte og håper at det vil hjelpe.

Det eneste som hindrer meg i å gå over på noe Grete Roede-aktiv lavkalorigreier akkurat nå, er det faktum at jeg får på meg to bukser som var alt for trange for bare et par uker siden. Før fikk jeg dem ikke over hoftene, så noe MÅ ha blitt mindre, selv om vomma henger ut som før.

Pms igjen?

Jeg er litt usikker på hva jeg skal gjøre nå. Jeg skrev ingen ting sist søndag, for da hadde jeg ikke tid. Vektmessig lå jeg imidlertid veldig bra an, jeg veide 83,5 kg på det laveste. Nå veier jeg ikke det mer. Jeg skjønner ikke helt hva som skjer, men vekten min kan gå opp to-tre kilo på én dag!

Jeg har selvsagt mine teorier. Etter at jeg gikk ned igjen, ble jeg selvsagt overmodig, og kjøpte fløte. Det kan selvsagt være synderen. I tillegg har jeg kjøpt salat med fetaost to ganger på jobb. Uff og uff. Men i bunn og grunn lurer jeg på om det er hormoner igjen. Jeg føler meg oppblåst, jeg griner for ingen ting, og jeg er dønn deprimert. Akkurat som det bruker å være, bare litt tidligere. Og hurra, lavkarbo kan visst forsterke pms ganske kraftig. For meg blir det som å forsterke en allerede kraftig hormonorkan.

Uansett, jeg føler meg helt for jævlig. Men jeg er i ketose, så i teorien burde jeg forbrenne fett. Som kjent er det imidlertid stor forskjell på teori og praksis.

Endelig nedover!

Nå går omsider vekten riktig vei igjen! Egentlig er det jo søndag som er veiedagen, men denne søndagen var jeg fremdeles på samme gamle 85,8, som er den vekten som har forfulgt meg de siste dagene. Når den ikke har vært 86,1, da. Det har vekslet mellom disse to tallene. Men i dag viste den 85,3! Hurra! Usikker på om det skyldes hormoner eller kuttet i melkeprodukter, blir spennende å se til neste måned...

Men jeg har flere ting å rope hurra for! For det første har jeg eksperimentert med å øke karbohydratmengden, og jeg er fremdeles i ketose! Til tross for at jeg har spist jordbær, kikerter, aubergine på boks, og jeg vet ikke hva... Har ikke regnet nøyaktig, men vil anta jeg i hvert fall ligger på 50-60 gram karbohydrat per dag!

For det andre har jeg klart å lage en fantastisk hummus med de ovennevnte kikertene, en hummus som jeg åpenbart kan spise masse av uten å falle ut av ketosen!





















For det tredje klarte jeg å lage havremelk som inneholdt mindre enn 6 g karbohydrat, og som funker som fjell i smoothies :D

Og for det fjerde har jeg både drukket kaffe og brukt stevia og likevel gått ned i vekt :D
Men over til noe annet: I og med at jeg er ganske ny på lavkarbo, er jeg ikke så flink til å variere kosten. Derfor har jeg bestemt meg for å prøve tre nye oppskrifter hver dag. Forrige ukes oppskrifter var hummusen (som ble tilpasset noe voldsomt da jeg manglet halvparten av ingrediensene. Hurra for hvitløkspulver og epleeddik!), pannekaker (feildoserer fiberhusken hver gang, blir tjukke kladeiser som er rå inni) og en deilig blomkål- og brokkoliform jeg ikke kan spise på en stund, da den inneholder masse rømme og fløte.

Ellers har jeg eksperimentert en del med stevia. Klarer å lage deilig syltetøy med frosne jordbær, bærene gjør at den særegne steviasmaken nesten ikke kjennes. Havremelksmoothie med hampprotein blir også bra, bare jeg klarer å la være å putte i masse fiberhusk. Har også eksperimentert med kakaosmak, men tok oppi så mye fiber at det ble en slags slim. Ikke særlig godt. Åh, hvorfor klarer jeg ikke la være å hive oppi fiberhusk???

Denne ukes oppskrifter blir en utfordring, i og med at jeg ikke kan bruke meld. For øvrig har den forventete melkecravingen latt vente på seg, jeg har erstattet melk med kokosmelk, og det fungerer fint. Kanskje jeg skal prøve å lage noen nye retter med kokosmelk? Hmmmm...

















Forresten har jeg lest at mange får litt dårligere hukommelse de første ukene på lavkarbo. Jeg glemte minibankkoden og koden til telefonen, dette har ALDRI hendt meg før! Det var grusomt! Virker som om det er bedre nå, jeg håper i hvert fall det. Har ikke råd til å bli dummere enn jeg er!

Vekt: 85,3 Nedgang 3,3 Gjenværende 20,3

-H.

Farvel til melken

Vekten står på stedet hvil (eller, den går litt opp, og så ned igjen til stedet hvil), og jeg må gjøre noen endringer. Basert på ting jeg har lest her og der, har jeg besluttet å kutte ut melkeprodukter. Dette gjelder i første omgang h-melk, cottage cheese og ost. Ifølge det stadig allvitende Internett, er det melkeproteinet som øker insulinutskillingen, og i smør og fløte er det lite protein. Ellers strides de lærde om det er myseproteinet eller kaseinet som er den skyldige, men dette er ikke noe jeg akter å dvele ved. Jeg kutter ut melkeprotein i en uke, og ser hvordan det går. Forresten tror jeg nok jeg kutter fløten også, men det er fordi jeg ikke har råd (jeg kan nemlig ikke spise bare litt.)

Nå burde jeg jo også kutte ut et par andre ting, jfr forrige innlegg. Når det gjelder koffein, har jeg bare én ting å si: No way, José! Jeg har kuttet sukker og melk, ikke tving meg til å gi opp det siste som gir livet mitt mening! (Her tror jeg nok jeg toucher bortpå mitt EGENTLIGE problem med mat og sånt, men jeg tror uansett kaffe er den minst alvorlige av mine laster (fløte som en god nummer to).)


Søtstoff bør jeg også kutte ut, men det blir neppe noe problem. Har fått min forsendelse med F.O.S og Stevia, F.O.S gjør meg til en ballong, og Stevia smaker høgg. Så dette skal nok gå rimelig greit, dere. Har ikke hatt noe særlig til søthunger uansett.

Nøtter er også kjent for å være en "partystopper". Jeg liker nøtter best når de er ristet og saltet, og da er de uansett ikke bra for helsen, uansett hvilken diett man skulle prøve seg på.

Men så har det dukket opp et nytt problem: Jeg klarer ikke kjøttet mer. Smaksmessig går det greit, samvittighetsmessig ikke. Jeg har lånt to lavkarbobøker nå, og det ser ikke ut til at noen stiller spørsmål ved påstanden om at alle mennesker burde ha animalsk fett og protein som hovednæringskilde. I stedet blir vegetarianere latterliggjort og hånet, og satt i sammenheng med diverse konspirasjonsteorier. Men hva om alle i verden skulle begynne å spise kjøtt i de mengder vi eter det her i Vesten? Og enda verre, hva om de attpåtil skulle begynne å spise det i mengdene som lavkarberne anbefaler? Før var det snakk om krise hvis kineserne skulle spise et ekstra egg til frokost, nå vil de kanskje ha en ekstra biff til lunsj!

Og med tanke på dyrevelferd er det også helt forkastelig. Man kan rett og slett ikke produsere slike mengder samtidig som dyra har det forsvarlig. Og jeg sliter egentlig med å spise "forsvarlig" produsert kjøtt også. For vi TRENGER jo ikke spise dyr!

Lavkarbere henviser stadig vekk til dette "urmennesket", "steinaldermennesket" som levde av kjøtt og flesk. Som tidligere arkeologistudent tror jeg dette mennesket er en illusjon, eller nærmere bestemt en projeksjon, laget for å rettferdiggjøre holdninger og praksiser i vår egen tid. For dette steinaldermennesket brukes jo for å legitimere det meste fra utroskap til kosthold, til tross for at INGEN vet hvordan de levde.

Et av menneskets fremste kjennetegn, er jo den fantastiske tilpasningsevnen. Det har levd mennesker over alt, til omtrent alle tider, og de har livnært seg på ulike måter. Å si at mennesker før i tiden levde omtrent kun på animalsk føde, derfor bør vi også gjøre det, er ikke bare en påstand som ikke kan dokumenteres, den tar heller ikke hensyn til all den variasjonen som unektelig må ha funnet sted i menneskenes kosthold gjennom tidene. Forresten, det vi VET om disse menneskene, er at de som regel døde i 30-årsalderen...

Men tilbake til nåtiden. Jeg har vært i ketose hele uka, så akkurat den biten er det ikke noe i veien med. Har ikke tenkt å være i ketose resten av livet, men forsøker et par uker til for å se om jeg klarer å få denne kickstarten jeg lengter sånn etter. Uten kjøtt og melkeprodukter har jeg jo en liten utfordring, men jeg har jo alltids avocadoen. Og egg! Og kokosolje! Og hummus, mmmmm!

Likevel, selv om vekten ikke går riktig vei, opplever jeg mange positive konsekvenser av mitt nye kosthold.

• Jeg går ikke opp i vekt
• Jeg har ikke søthunger
• Jeg har ikke luft i magen (når jeg ikke spiser F.O.S)
• Jeg har mye renere hud

Lavkarbo er definitivt noe jeg skal fortsette med, men jeg må finne en annen inngangsport enn den animalske. Jeg tror heller ikke jeg kan klare å leve et liv uten frukt og bær, så disse er også en god grunn til å skifte strategi.

Slik jeg ser det, har jeg to hovedproblemer som gjør meg feit og dorsk:

• Jeg bruker mat til å døyve følelser, jeg bruker mat når jeg kjeder meg, og jeg bruker mat når jeg vegrer for å gjøre noe. I det hele tatt bruker jeg mat når jeg synes situasjonen er ukomfortabel.
• I tillegg får jeg raskt en utrolig søthunger, som sannsynligvis skriver seg fra at blodsukkeret øker og synker etter inntak av raske karbohydrater.

Dermed virker det logisk at jeg må holde meg unna alt som trigger denne søthungeren, og ellers jobbe med å nyte maten i stedet for å misbruke den slik jeg gjør.

Har lånt boka "Den kjernesunne familie" (evt. "Den eplekjekke familie", som jeg liker å kalle dem), de er også opptatt av lav GI og null mel, melk og sukker, men er litt mer liberale med tanke på frukt og sånt. Dessverre er de også liberale med tanke på kosttilskudd, tarmskylling og diverse andre alternative saker, og jeg kjenner jeg er skeptisk. Ikke har jeg råd til alle disse greiene heller. Så den saken løser seg selv, med andre ord.

Dette innlegget ble litt rotete, men the bottom line er som følger:

• Jeg prøver å holde meg i ketose, men uten melk og kjøtt.
• Jeg prøver å finne gode, vegetariske alternativer til, vel, melk og kjøtt
• Jeg drikker kaffe!!!

I morgen er veiedagen, med mindre vekten viser en dramatisk endring fra i dag morges, er det klart for melkefri uke!